Da har jeg vel halt ut tiden lenge nok når det kommer til å skrive om hvordan fødselen gikk så her kommer det.
Jeg har virkelig vært utrolig heldig. Fra jeg kom på KK v/Haukeland Sykehus tok det ikke mer en 3timer og 20min før prinsen var ute. Da jeg kom ned dit fikk jeg beskjed om at jeg hadde 3cm åpning, men riene mine var så utrolig tette og rundt 90min senere var jeg 7cm. Jeg var utrolig sliten når jeg kom ned dit. Hadde lagt og kjent på noe jeg trodde var falske rier hele natten og tenkte at dette umulig kunne være "the real deal", men når jeg reiste meg fra sengen om morningen og ut på toalettet var det pluttselig bare 3-4min mellom riene og jeg skjønte at nå var tiden inne så vi reiste ned til sykehuset.
Jeg hadde en kjempe flink jordmor som het Jeanette og det var jo litt morsomt. Det som var enda mer spesiellt var at jordmoren min hadde bursdag samme dag som Mark. Hun hadde sin egen termin dato 02.11. som var dagen jeg fødte på, og hun fødte sitt eget barn på min egentlige termin dato som var 10.11.! Når hun så på alle datoene sa hun at det var akkurat som om det var meningen at det var hun som skulle ta i mot barnet vårt, og jeg kunne ikke vært mer enig!
Som dere vet hadde jeg bestemt meg for en naturlig fødsel uten noen form for smertelindring, men jeg skal innrømme at jeg fikk ganske lyst til å avvike fra den orginale planen når jeg lå der i smerter. Heldigvis for den flinke jordmoren min som fortalte meg at hun aldri hadde sett en jente i min alder før som hadde kommet så langt inn i fødselen og som var så sterk, rolig og flink til å puste meg gjennom riene, og fortalte meg at dette var noe jeg kom til å klare kjempe fint uten noen ting, så hadde jeg sikkert bedt om epedural, men det gjorde jeg alltså ikke.
Etter rundt 3 timer på fødestuen begynnte press riene og det er noe av det værste jeg har opplevd i mitt liv!! Det er ikke så stikke under en stol.... etter første press rien roper jordmor: Jeg ser han! Jeg ser masse svart hår!! etter andre kom hodet halveis ut og jeg kjente at de holdt han fast, men mens jeg ventet på 3 press rien kjente jeg at hodet forsvant inn igjen og jeg fikk helt panikk og så helt skremt ut og bare, nei, nei, nei, hva er det som skjer??! i følge de som var tilstede var jeg vist nok veldig søt når dette skjedde og de lo av meg alle sammen. Jordmor sa, slapp av Jeanette, dette er bare bra, da får musklene dine tøyd seg ut litt. Et par sekunder etter kom rien igjen og hodet var ute, så enda et press kort tid etter og der var prinsen ute. Jeg fikk han på brystet mitt med en gang, og med en gang var opplevelsen av det smertefulle jeg hadde gått igjennom, borte <3
Det er det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd. Jeg fikk virkelig merke hva kroppen min var istand til å gjøre å gå igjennom uten smertelindring og jeg fikk verdens største gave for strevet. Det vakkreste øyeblikket i mitt liv og også det øyeblikket hvor jeg ble voksen og endelig forstod meningen med livet og hvor fantastisk alt egentlig er <3
Ca 5min etter fødsel:
Jeg var også kjempe heldig når det kom til alt annet. Jeg slapp og sy, fikk ingen rifter eller noe og jordmor sa jeg var som skapt for å føde barn. Sier litt når vi hadde mulighet til å være "intime" kun en uke etter fødselen. Det tror jeg ikke det er så mange som opplever... I tillegg til det gikk jeg ned alle kiloene jeg hadde lagt på meg under svangerskapet på kun en uke! Fikk helt sjokk når jeg gikk på vekten uken etter fordi jeg hadde spist døds mye, men kiloene bare randt av meg virker det som. Det måtte selvfølgelig dokumenteres:)
Jeg gikk fra dette: Til dette på 1 uke, happy:)
Selv om jeg hadde sett ut som et dass etter fødselen, hadde jeg ikke bryd meg i det hele tatt når jeg ser på den nydelige lille sønnen vår <3 Han er værdt absolutt alt, men er selvfølgelig takknemlig for at alt gikk som det gikk <3
Så... dette var min historie og det aller største øyeblikket i mitt liv, og jeg valgte og dele det med dere <3
"Kisses"
